Siden vi allerede har hatt flere måneder med syden-varme i Oslo så føltes det litt rart å dra til Spania denne sommeren. Men turen var bestilt før ekstremtørken kom til Norge, og vi hadde uansett ikke tenkt å være i Oslo hele ferien. Dessuten hadde vi lagt inn et par ekstra spennende aktiviteter på denne turen, nemlig vingårdsbesøk. Først en vingård i Vilafrance del Penedès, deretter en enda mindre i Gratallops. Jeg skal ikke påstå at jeg er en en vinkjenner, men jeg synes det er veldig gøy med både vinsmaking og gledet meg til å bli bedre kjent med prosessen fra drue til vin.
Etter et par dager med typiske “turist-ting” i Barcelona leide vi en bil og kjørte til en liten by med navn Vilafrance del Penedès. Vi gjorde et lite stopp ved klosteret Santa Maria de Montserrat på veien siden det uansett ikke ble noen stor omvei. Klosteret er et benedektinerkloster fra 1000-tallet som ligger i fjellet Montserrat og som den dag i dag husker over 70 munker.
Vingården vi hadde booket et besøk på het Parés Baltà, en familieeid gård med fokus på det økologiske og biodynamiske. Vingården er visstnok ikke blant de store vinprodusentene, men er stor i sjiktet blant de små. Hos Parès Baltá er de mer opptatt av kvalitet enn kvantitet, og driver økologisk og biodynamisk vinproduksjon. Selv om vi kanskje ikke helt lot oss overbevise av det kosmiske aspektet, så synes jeg det er veldig fint at man fokuserer på at man også skal gi noe tilbake til naturen og at man også er opptatt av plante, dyre- og insektslivet rundt. De har blant annet satt opp humlekuber utenfor plantefeltene, og har sauer som beiter rundt drueplantene etter sesongen. Hvert plantefelt blir med andre ord som en slags mini-økosystem.
Vi startet besøket med dra ut til noen av plantefeltene. Her fikk vi se nærmere på drueplantene og plantefeltet, og guiden vår fortalte oss om alt fra hvordan dyrking og høsting foregår, ulike jordsmonn og druetyper, og Parés Baltàs verdier. Det er utrolig fasinerende at drueplanter greier å vokse i det tørre og varme jordsmonnet, hvor det knapt regner noe i løpet av sommermånedene.
Underveis på turen ble det flere små stopp i plantefeltene deres, og vi fikk smake vin som var spesiell for akkurat det spesielle feltet. Blant annet gjorde vi et stopp ved en gammel arkeologisk utgravning, hvor man hadde funnet en gammel ovn/røykeri, hvor vinen ble plassert i keramiske krukker. Vi fikk smake på en av vinene som Parés Baltà hadde laget på en tilsvarende måte, og jeg må innrømme at det ble en helt spesiell smak på denne vinen. Avslutningsvis på selve omvisningen gjorde vi på toppen av et fjell hvor jeg var så heldig at jeg fikk lov til å sable en cava som guiden hadde tatt med. Hadde aldri gjort det før, så det var en en morsom (og kanskje tacky) opplevelse. Dette ble så klart fanget opp på video.
Etter et lite glass med cava bar det avgårde tilbake til vingården. Har fikk vi blant annet en liten guide på hele på prosessen fra innhøsting av druer til ferdig vin. Vi fikk også være med ned i selve vinkjelleren, hvor det stod hyller på hyller av edle dråper.
Til slutt avsluttet vi med litt vinsmaking av ulike vintyper. Vi diskuterte smak og lukt, og det ble så klart til at vi kjøpte med oss noen flasker som var spesielle for området.
Dagen etter bar det avgårde til et ny omvisning, til et enda mindre sted og til en enda mindre vingård. Denne gangen kjørte vi til en liten landsby ved navn Gratallops. Gratallops skulle vise seg å være et utrolig koselig lite sted som i følge wikipedia har 237 innbyggere mens i følge vår guide på vingården hadde nærmere 170. Vi hadde booket rom på et lite og koselig hotell med navn Cal Llop. Hotellet har i alt bare 10 rom, hvor hvert rom hadde sitt eget spesielle preg og hvor man selv kan bestemme hvilke rom man ønsker å bo på. Sjekk gjerne selv her (ekstern side). Både hotellet og den vesle landsbyen var utrolig idyllisk, hvis man er glad i spanske og gammel arkitektur så klart.
I Gratallops hadde vi booket en vingårdsutflukt hos en liten lokal vinprodusent, Celler Devinssi. Vinen som produseres i dette området (Prioriat) er ett av to områder i Spania som er DOC-klassifisering. DOC er øverste klassifisering, og kan kun oppnås hvis området følger strenge krav rundt innhøsting, druetype, lagring har produsert vin av høy kvalitet i flere år på rad.
Som ved forrige vingård så startet også dette besøket ved å få en omvisning rundt i noen av plantefeltene. Til forskjell fra jordsmonnet vi så i Penedès-området så var bakken har enda mer steinete. Bare se bildet under. At drueplantene i det hele tatt greier å ta opp noe næring er for meg et mirakel. Og selv om Celler Devinssi ikke driver hel-økologisk avling, så er det svært mange restriksjoner av de lokale myndighetene for gjødsling og behandling av plantefeltene (i tillegg til DOC-kravene), som gjør at vinproduksjonen er svært regulert. Det er ikke lov å vanne plantene, så her er det bare å krysse fingrene for at det kommer nedbør i de mest kritiske fasene, slik at avlingen blir best mulig.
Etter å ha fått en liten omvisning rundt i plantefeltene dro vi tilbake til produksjonsbygningen. Her fikk vi en omvisning og gikk gjennom prosessene fra druene til vin, ganske lik som ved vårt forrige vingårdsbesøk men med noen forskjeller. Celler Devinssi produserer vin i mye mindre skala og det gjør at det er mye mer manuelt arbeid her enn hos den forrige vingården vi var på, Parés Baltà.
Også dette vingårdsbesøket ble avsluttet med litt vinsmaking av ulike typer vin fra Priorat, og vi måtte så klart også kjøpe med noen flasker av de edle dråpene herifra.
Her er noen flere bilder fra Gratallops og Celler Devinssi
